Slik er kurset bygget opp: korte moduler, øvelser på eget arrangement og tilbakemelding fra instruktørene.
Kurset er bygget rundt øvelser, ikke forelesninger. Du arbeider med et konkret arrangement fra første modul, og hver oppgave gir deg et dokument eller en liste du kan bruke videre. Instruktørene har selv jobbet med scenefilming, lyd, lys og produksjon.
Hver modul tar for seg ett område, for eksempel kameraposisjoner, lystester eller lydfeeder. Du leser eller ser gjennomgangen, og deretter gjør du en øvelse som passer til temaet. Slik slipper du å holde hele opptaket i hodet på én gang, og du kan ta en modul om gangen i det tempoet som passer med arbeidet ditt. Rekkefølgen følger det du ville gjort i en reell planleggingsprosess.
Øvelsene bygger på en scene og en fremføring du kjenner. Du tegner din egen kameraplan, lager din egen kalleliste og skriver ditt eget samtykkeskjema. Det betyr at du ender opp med ferdig materiale i stedet for teori du må oversette selv. Har du ikke noe arrangement ennå, kan du velge et sted du har vært og bygge planen derfra.
Du kan sende planene dine til instruktørene og få kommentarer. Henrik Lunde ser på kameraplan og operatørkoordinering, Marte Solheim på lyd og lys, og Ola Berge på rettigheter og produksjon. Tilbakemeldingen peker på konkrete ting du kan endre, som en vinkel som blir blokkert eller en avtale som mangler.
Kurset kulminerer i et prøveopptak under en generalprøve. Du bruker planene du har laget, og etterpå går du gjennom resultatet sammen med de andre deltakerne. Det gir deg mulighet til å se hva som fungerte og hva som må endres før det opptaket som teller. Evalueringen er en samtale, ikke en karakter.
Hver modul begynner med et dokument du lager før du rører utstyret. Kameraplan, lysnotater og kalleliste gjør at du vet hva du skal gjøre, og at andre kan ta over hvis noe skjer.
Øvelsene krever at du forklarer planen til andre og lytter til deres svar. Du lærer å si ting kort, å bekrefte at beskjeden er forstått, og å holde en felles oversikt.
Samtykke og rettighetsavklaring behandles som en del av produksjonen, ikke som et ettertanke. Du øver på å spørre tidlig og dokumentere svaret, slik at opptaket kan brukes uten tvil.
Mesteparten av arbeidet gjør du på egen hånd, i ditt eget tempo og på ditt eget arrangement. Kurset gir deg strukturen, men det er planene og notatene du lager selv som gir verdi. Her er hvordan du kan legge opp arbeidet.
Begynn med å sette av tid til én modul om gangen. Les gjennom oppgaven først, og skriv ned hva du allerede vet om scenen og arrangementet. Det kan være mål, plassering av lysrigger eller hvem som styrer miksebordet. Slike notater gjør øvelsen konkret, og du kan bruke dem direkte i kameraplan og sjekklister.
Når du har gjort øvelsen, les gjennom det du har laget og spør deg selv hva en annen person ville trenge for å følge planen. Hvis en operatør ikke kan forstå tegningen uten forklaring, bør den tydeliggjøres. Det samme gjelder kalleliste og samtykkeskjema: de skal fungere uten at du står der og forklarer.
Bruk gjerne tid på å besøke selve arrangementsstedet før du går videre. Se hvor kamerastativene kan stå, hvor lyset treffer scenen, og hvor kablene kan trekkes. Det du oppdager på stedet, endrer ofte planen. Noter forskjellen mellom tegningen og virkeligheten, så du ser mønsteret til neste gang.
Hvis du står fast, kan du sende en kort beskrivelse til instruktørene og få svar på det som blokkerer deg. Beskriv scenen, hva du har prøvd og hva du ikke får til. Jo mer konkret spørsmålet er, desto mer nyttig blir svaret. Du trenger ikke vente til du er ferdig med hele modulen.
Til slutt samler du alt i én mappe: kameraplan, lysnotater, lydoppsett, kalleliste og samtykker. Gå gjennom mappen før prøveopptaket og etter det. Forskjellen mellom det du planla og det som skjedde, er det mest nyttige du tar med deg til neste arrangement.
