Start med scenen og salen, ikke med utstyret
Før du tenker på kameraer, trenger du mål. Gå i salen med målebånd eller laseravstandsmåler og noter scenens bredde, dybde og høyde over gulvet. Skriv også ned avstanden fra scenekanten til første rad og til bakerste rad, og hvor langt det er mellom midtgangen og sideveggene.
Tegn deretter et enkelt grunnriss i målestokk, helst på rutepapir. Det trenger ikke være pent. Det viktigste er at du kan sette inn sceneelementer, trapper, høyttalere og publikumsplasser slik at du ser hva som faktisk tar plass.
Marker alt som ikke kan flyttes: søyler, balkongfronter, fast scenetårn og nødutganger. Disse bestemmer hvor kameraene kan stå, lenge før du har bestemt hvor de burde stå. Ta gjerne noen bilder fra de aktuelle posisjonene med mobilen, så får du en rask følelse av vinkel og høyde.
Be til slutt arrangøren om en kort beskrivelse av programmet. Et lite kor krever en annen plan enn et band med tolv på scenen, og en danseforestilling bruker hele bredden på en måte et foredrag aldri gjør.
- Mål scenens bredde, dybde og høyde
- Noter avstand til første og siste publikumsrad
- Marker faste hindringer og nødutganger
- Be om programmet og antall utøvere
Velg antall kameraer ut fra hva opptaket skal brukes til
Et opptak til dokumentasjon trenger sjelden mer enn ett eller to kameraer, mens en gjennomarbeidet konsertfilm kan trenge fire eller flere. Begynn med formålet, og regn deg bakover til antall operatører du faktisk har tilgjengelig.
Et godt utgangspunkt er et totalbilde som viser hele scenen og aldri forlater den. Det fungerer som sikkerhetsnett: går noe galt med de andre kameraene, har du fortsatt et brukbart opptak. Plasser det midt i salen, litt over publikums øyehøyde, slik at hodene foran ikke dekker scenen.
Legg til et halvtotalkamera fra siden for å gi dybde, og eventuelt et nærbildekamera for solister. Hvert ekstra kamera betyr en operatør til å bemanne det, en ekstra kabel eller sender, og et signal mer å holde styr på i regi.
Vær ærlig om hva dere rekker. Tre godt planlagte kameraer med trygge operatører gir bedre resultat enn fem kameraer der to står ubemannet.
Plasser kameraene så de ikke skaper problemer for andre
Kameraplassering handler like mye om hensyn som om bilder. Publikum skal ikke miste sikten, og kameraer kan ikke stå i rømningsveier eller blokkere gangene. Avklar plasseringen med lokalets ansvarlige og med arrangøren allerede ved planleggingen, ikke på kvelden.
Et kamera midt i salen krever ofte at du tar ut noen seter. Regn med det i billettsalget, slik at ingen kjøper plass bak stativet. Plasser operatørene på kanten av en rad der det er mulig, så de kan komme til og fra uten å forstyrre.
Husk kabler. En kabel over en gang er en snublefare og bør tapes ned med bred gaffateip eller dekkes av en kabelbro. Unngå å legge kabler langs sceneinngangen der utøverne skal gå.
Sjekk også hvor lysene på scenen peker. Et kamera som står rett mot en stor lyskaster får gjenskinn og overeksponerte bilder. Flytt det noen meter til siden, og bildet blir ofte bedre med en gang.
- Avklar plasseringen med lokalet på forhånd
- Ta ut seter i billettsalget ved behov
- Tape ned alle kabler som krysser gulv
- Unngå posisjon rett mot lyskastere
Avstem linsene mot avstand og scenebredde
Når posisjonene er satt, kan du velge linser. Utgangspunktet er enkelt: jo lenger unna scenen og jo bredere den er, desto mer rekkevidde trenger du for å fylle bildet med det som skjer. Mål avstanden i planen din og sammenlign med brennvidden på zoomen.
Totalkameraet trenger ofte en vid til middels zoom som viser hele scenebredden uten å bli et fjernt bilde. Nærbildekameraet bak i salen trenger en lang telelinse, og da blir også stativet og operatørens ro viktigere, for hver liten bevegelse forstørres.
Test dette i salen med utstyret du faktisk skal bruke. Still deg på posisjonen, zoom ut helt og se om hele scenen er med. Zoom deretter inn på midtstilt solist og se om bildet holder seg stabilt og skarpt.
Skriv resultatet inn på kameraplanen ved siden av hver posisjon: kameranummer, linsetype og omtrentlig bildeutsnitt. Da har operatøren noe å støtte seg på når nervene tar over.
Gjør planen til et dokument alle kan lese
En kameraplan som bare du forstår, er ingen plan. Lag en ren versjon med grunnriss, kameraposisjoner nummerert fra 1, linse for hver posisjon og navnet på operatøren. Legg til strømuttak, kabelveier og hvor intercom-punktene står.
Send planen til alle involverte i god tid, og be om tilbakemelding. Ofte oppdager lysteknikeren eller scenemesteren et problem du ikke har sett, for eksempel at en rigg skal heises ned midt i andre akt.
Skriv ut noen eksemplarer i A3 og heng ett opp ved regiplassen. Operatørene kan få en forminsket utgave i lommen, gjerne laminert hvis det er mørkt og travelt.
Oppdater planen etter hver endring og gi den et versjonsnummer. Det virker pirkete, men sparer deg for diskusjoner om hvilken tegning som gjaldt da kameraene ble satt opp.
- Nummerer kameraer og skriv inn linse og operatør
- Send planen ut i god tid og be om svar
- Heng opp en stor utgave ved regiplassen
- Gi hver versjon et nummer
Vanlige feil og hvordan du unngår dem
Den hyppigste feilen er å planlegge på papir og aldri teste i salen. Et rom oppleves annerledes enn tegningen viser, og en posisjon som så god ut hjemme, kan vise seg å ha en pilar rett i bildet.
Den neste er å glemme publikum. Operatører som reiser seg midt i en stille passasje eller stativ som står i veien, ødelegger kvelden for dem som har kjøpt billett. Planlegg så kameraene forstyrrer minst mulig.
Mange undervurderer også tiden oppsettet tar. Regn med god tid til å rigge, kable og teste før dørene åpner, og ha en reserveløsning for strøm og batterier.
Til slutt: ikke fyll scenen med kameraer fordi du har dem. Hver posisjon skal ha en oppgave, og hvis du ikke kan si hva kameraet skal vise, trenger du det trolig ikke. Ta heller med deg en kollega som gjør et siste blikk på planen med friske øyne.
En god kameraplan er ikke avansert, men den er grundig. Du måler opp salen, velger antall kameraer etter formålet, plasserer dem med hensyn til publikum og sikkerhet, avstemmer linsene i rommet og gjør alt om til et dokument alle forstår. Hvis du følger disse stegene, står du langt tryggere når generalprøven starter, og du har mer energi igjen til selve opptaket.