Før lysene slås på
Lystesten begynner lenge før noen rører en lampe. Jeg ber alltid om lysplanen, rekkefølgen på numrene og en oversikt over hvilke scener som har sterke fargeskift eller mørke partier. Uten den vet vi ikke hva vi skal teste mot. Kameraplanen ligger ved siden av, slik at jeg ser hvilke vinkler som får lyset rett i linsen og hvilke som står mot en mørk bakvegg.
Deretter avtaler jeg tidspunktet med lysoperatøren. Det beste er å få tjue til tretti minutter på scenen mens den fortsatt er tom, før lydprøven tar over. Mange arrangører setter av ti minutter og vil ha alt unna samtidig. Det rekker sjelden, og da ender testen som en rask titt på monitoren i stedet for en ordentlig kontroll.
Jeg tar også med meg det samme utstyret som skal brukes under selve opptaket. En test med et annet kamera gir et annet bilde, og da lærer vi lite om kvelden som kommer.
Hvem står hvor under testen
Under testen trenger vi en person på scenen som kan stå modell. Helst er det en av utøverne, men en frivillig i lignende klær fungerer også, bare hudtone og drakt ikke er helt annerledes. Står det en person i svart genser mot en kvinne i hvit kjole, forteller det oss lite om hvordan begge vil se ut samtidig.
Kameraoperatøren sitter ved monitoren, ikke bak søkeren, slik at regi og lysoperatør kan se det samme bildet. Lysoperatøren får rolig beskjed om hva som må justeres, ett punkt av gangen. Jeg bruker intercom hele tiden, så ingen roper over salen.
Selv holder jeg meg ved siden av monitoren med blokk og penn. Alt som ser galt ut skrives ned med plassering og nummer i programmet, fordi det er lett å glemme detaljer når neste lysstilling kommer.
Hva vi ser etter på monitoren
Det første jeg sjekker er hudtonene. Slår de over i rødt eller blått når en bestemt farge lyser på scenen, må vi enten dempe lyset eller bestemme oss for å leve med det i akkurat det nummeret. Det andre er kontrasten: om ansiktene mister detaljer i skygge, eller om lyse flater brenner ut og blir hvite felt uten tegning.
Jeg tester både den mest dempede og den sterkeste lysstillingen i programmet, fordi det er mellom dem eksponeringen må holde. Stiller du kameraet etter åpningsnummeret alene, vil du oppdage at finalen med fullt lys blir for lys.
Fargetemperatur er det tredje punktet. Blanding av varme glødelamper og kalde LED-lys i samme bilde gir ofte uryddige hudtoner. Da velger vi en hvitbalanse som passer hovedlyset og aksepterer små avvik i sidelyset.
Eksponering som holder gjennom hele fremføringen
Mange stiller blenderen på nytt for hvert nummer. Under et live opptak er det som regel upraktisk, fordi operatøren har nok å gjøre med utsnitt og fokus. Derfor søker vi en innstilling som tåler hele spennet, med noen få unntak som vi merker av på kalllisten.
Vi bruker eksponeringsverktøyene i kameraet, som sebramønster og histogram, men stoler like mye på øyet. Et bilde som ser riktig ut på måleren kan likevel være flatt og kjedelig. Jeg lar operatøren si fra når noe føles feil, selv om tallene stemmer.
Til slutt låser vi innstillingene og noterer dem: lukkertid, blender, forsterkning og hvitbalanse for hvert kamera. Notatet følger med til selve opptaket, slik at en operatør som bytter plass ikke må begynne på nytt.
Når lyset ikke samarbeider
Av og til kan ikke lyset endres. Scenen er leid inn med fast rigg, eller lysoperatøren jobber etter en design som ikke er laget for kamera. Da flytter vi problemet til kameraet: en annen vinkel, et annet utsnitt, eller en bevisst beslutning om at en bestemt scene filmes mer fra siden.
Jeg prøver også å avtale én felles gjennomkjøring der lysoperatøren spiller hele programmet i raskt tempo mens vi følger med. Det tar ti–femten minutter og avslører overganger vi ellers ville oppdaget midt i fremføringen.
Det viktigste er å si ifra tidlig. En lysoperatør som får vite at et nummer ser for mørkt ut på bilde, kan ofte løse det med en enkel justering. Mange er også nysgjerrige på hvordan lyset deres ser ut gjennom linsen.
Slik øver du på dette selv
I kurset får deltakerne gjøre nøyaktig denne øvelsen. De får en lysplan, et kamera og en monitor, og skal sette opp testen selv med meg ved siden av. Vi starter med et enkelt oppsett med to lysstillinger og bygger videre til flere.
Du trenger ingen avansert utstyrspark for å lære metoden. Det viktigste er rekkefølgen: spør om lysplanen, test med riktig utstyr, bruk en modell på scenen, sjekk ytterpunktene og skriv ned innstillingene.
Har du et arrangement på vei, kan du bruke de samme trinnene på din egen scene allerede ved neste prøve. Selv en kort test gir deg mer kontroll enn å håpe at lyset går bra.
- Be om lysplan og programrekkefølge i god tid
- Test med samme kamera som brukes under opptaket
- Bruk en modell med lignende klær og hudtone
- Sjekk både svakeste og sterkeste lysstilling
- Noter alle innstillinger for hvert kamera
En god lystest er ikke teknisk vanskelig, men den krever at noen setter av tid og stiller de riktige spørsmålene før opptaket. Når hudtoner og kontraster er kontrollert på forhånd, slipper operatørene å jage lyset under fremføringen, og du sitter igjen med bilder som holder fra første til siste nummer.