Spørsmålet vi får oftest
Nesten hver gang noen har sett sitt første scenopptak, kommer det samme spørsmålet: hvorfor er ansiktet blekt i den ene sangen og oransje i den neste? Det oppleves som en feil ved kameraet, men i de fleste tilfeller er kameraet det som oppfører seg mest forutsigbart.
Scenelys er laget for øyet i salen, ikke for en kamerasensor. Øyet kompenserer hele tiden for fargetemperatur og kontrast. Kameraet gjør det bare i den grad du har bedt det om, og da vanligvis med én fast innstilling for hele fremføringen.
Derfor er svaret kort: hudtonene skifter fordi lyset skifter, og kameraet står fast. Resten av denne teksten handler om hvordan du som arrangør eller tekniker kan gjøre den forskjellen mindre, uten å be lysoperatøren endre hele konseptet sitt.
Jeg underviser i dette i lysmodulen, og erfaringen er at de fleste problemene kan oppdages en time før dørene åpnes, hvis du vet hva du skal se etter.
Hva som egentlig skjer med fargene
Scenelys består ofte av en blanding av ulike lyskilder. Noen er varme, noen kalde, og noen er farget med filter eller LED-miksing. Hver kilde har sin egen fargetemperatur, og når operatøren går fra én scene til en annen, endrer blandingen seg i løpet av sekunder.
Kameraets hvitbalanse er en slags avtale om hva som skal regnes som nøytralt hvitt. Står den på en varm verdi, blir kalde scener blålige. Står den på en kald verdi, blir varme scener gule og ansiktene røde. Auto-hvitbalanse virker tryggere, men den hopper gjerne midt i en frase.
I tillegg kommer eksponering. Mørk bakgrunn og sterke spotter gir kameraet et vanskelig regnestykke. Automatikken lyser opp mørket og brenner ut ansiktet, eller motsatt. Begge deler forandrer hudtonen, selv om fargene i lyset ikke er endret.
- Blandet fargetemperatur gir ujevn hudtone
- Auto-hvitbalanse kan hoppe midt i en sang
- Sterke spotter mot mørk bakgrunn gir feil eksponering
Slik tester du lyset sammen med kameraet
Testen bør gjøres med lysoperatøren til stede og en person på scenen som ligner utøverne i hudtone og klær. Be vedkommende stå i hver av de viktigste lysstemningene, mens du ser på kameraets monitor og ikke bare på scenen med blotte øyne.
Start med den mest brukte scenen og still hvitbalansen manuelt mot den. Gå deretter gjennom de andre stemningene uten å røre kameraet. Noter hvor ansiktet blir for rødt, for blekt eller for mørkt. Det gir deg et konkret grunnlag for en samtale med lysoperatøren.
Bruk gjerne kameraets bølgeformmonitor eller falske farger hvis det finnes. Et ansikt bør ligge i et jevnt område av lysskalaen, ikke i toppen eller i bunnen. Det er et mer pålitelig mål enn magefølelsen i et mørkt lokale.
Gjenta testen når utøverne har byttet til dressen eller kjolen de skal ha på under konserten, for tekstiler kan reflektere farget lys på en overraskende måte.
Hva du kan be lysoperatøren om
Lysoperatøren trenger ikke endre designet sitt. Små justeringer holder ofte lenge: å unngå at en enkelt sterk farge treffer ansiktet rett forfra, å holde et felles nøytralt grunnlys gjennom hele fremføringen, eller å dempe de skarpeste spottene litt.
Fortell også hva opptaket skal brukes til. Skal det vises i en liten nettvisning, tåler det mer enn hvis det skal gjenskapes i høy kvalitet for arkivet. Operatøren tar bedre valg når formålet er tydelig, og samarbeidet blir enklere for begge parter.
Avtal gjerne et signal for scener som er særlig utfordrende, for eksempel dype blå overganger eller blendende stroboskoper. Da kan kameraoperatørene vite hva som kommer og eventuelt åpne eller lukke blenderen i stedet for å la automatikken gjette.
- Behold et felles nøytralt grunnlys
- Unngå sterk farge rett i ansiktet
- Si fra om formålet med opptaket
- Avtal signal for de vanskeligste scenene
Vanlige feil vi ser i øvelsene
Den hyppigste feilen er å teste lyset uten utøvere. En tom scene forteller lite om hvordan hud og tekstil reagerer. En annen er å stille inn kameraet i arbeidslys og aldri sjekke det igjen når showlyset er på.
Mange glemmer også å sjekke alle kameraene mot hverandre. Hvis to kameraer har litt ulik hvitbalanse, hopper hudtonen synlig når regien bytter bilde. Det ser ut som en feil i klippingen, men skyldes innstillingene.
Til slutt: å stole på automatikk fordi den virket i prøven. Prøven har ofte enklere lys enn selve fremføringen. I kurset lar vi deltakerne oppleve forskjellen selv under prøveopptaket, og det sitter bedre enn noen forklaring jeg kan gi på papiret.
Praktisk oppsummert for høsten
Nå i høstsesongen er mange arrangementer i innendørs lokaler med blandet lys, og dagslyset bidrar ikke lenger. Det gjør testing enda viktigere, siden du ikke kan regne med at det finnes et naturlig referansepunkt.
Sett av tid til lystest i planen. Femten til tjue minutter med utøver på scenen, manuell hvitbalanse og en rask gjennomgang av de viktigste stemningene sparer mer enn det koster. Skriv ned innstillingene, så du slipper å begynne på nytt neste gang.
Og hold praten med lysoperatøren konkret: vis monitorbildet, pek på det som skurrer, og foreslå en liten endring. Det er som regel nok.
Hudtonene skifter fordi lyset skifter mens kameraet står fast. Løsningen er sjelden dyr utstyr, men en kort test med utøver på scenen, manuell hvitbalanse og en ryddig samtale med lysoperatøren. Gjør dette før publikum kommer, noter innstillingene og sjekk alle kameraene mot hverandre. Da blir ansiktene stabile gjennom hele fremføringen, og du slipper å forklare seerne hvorfor sangeren plutselig ble oransje.