Hva en kameraplan egentlig er
En kameraplan er en enkel tegning sett ovenfra. Den viser scenen, publikumsarealet, hvor hvert kamera står, og hvilken del av scenen hvert kamera skal dekke. Mange tror den må være teknisk og pen, men den viktigste egenskapen er at alle som leser den, forstår den likt. Operatøren, regissøren og den som rigger kabler skal kunne peke på samme strek og mene det samme.
Jeg har sett planer som var tegnet på baksiden av et program, og som fungerte bedre enn digitale oppsett ingen hadde delt med operatørene. Poenget er å ta beslutningene før dagen, ikke midt i lydprøven. Når kameraene er tegnet inn, ser du fort om to kameraer står i veien for hverandre, om noen blokkerer publikums sikt, eller om en vinkel mangler helt.
I kurset starter vi nettopp her. Du får et tomt grunnriss, og din første oppgave er å plassere kameraene og begrunne hvert valg med én setning. Det tvinger deg til å tenke på hva opptaket skal brukes til, før du tenker på utstyret.
- Sett ovenfra, med scene og publikum
- Hvert kamera har nummer og oppgave
- Plassering begrunnes med én setning
Ordene på tegningen: frontvinkel, kryss og totalbilde
Et totalbilde viser hele scenen og gir tilskueren oversikt. Et halvtotalbilde viser en gruppe eller en utøver med litt luft rundt. Nærbildet viser ansikt eller hender. Planen din bør si hvilket kamera som har hvilken jobb, ellers ender alle med å jage de samme detaljene og ingen holder totalen.
Frontvinkel betyr at kameraet står omtrent midt foran scenen og ser rett på den. Det er trygt og lesbart, men kan bli flatt. Et kryss betyr at to kameraer står på hver sin side og dekker utøverne fra skråvinkel, slik at du alltid har et alternativ hvis en vinkel er blokkert av en kulisse eller en annen utøver.
Dekningsfelt er det området på scenen et kamera klarer å vise uten å flytte seg. Det avgjøres av avstand og linse. Når du tegner en strek fra kameraet og utover i en vifte, har du tegnet dekningsfeltet. Da ser du straks hvor det er hull, og hvor to kameraer dekker det samme unødvendig.
- Totalbilde: hele scenen, oversikt
- Halvtotal: utøver eller gruppe
- Dekningsfelt: viften fra kameraet
Scenens størrelse styrer linsevalget
En liten klubbscene på fem meter og en stor festivalscene på femten meter krever ulike linser fra samme plassering. Står kameraet tjue meter unna, trenger du en lang linse for å få nærbilder, og da blir synsfeltet smalt. Står det bare åtte meter unna, kan en kortere linse gi både totalbilde og halvtotal uten å rygge.
Det jeg anbefaler arrangører, er å måle scenebredden og avstanden til kameraposisjonen før du i det hele tatt tenker på hvilken linse du skal leie eller låne. Skriv tallene inn på planen. Da kan en operatør som aldri har vært i lokalet, forstå hva som venter, og du slipper overraskelsen om at linsen ikke rekker.
Mange nye arrangører velger posisjoner ut fra hvor det er plass, ikke hvor bildet blir godt. Plassen er en begrensning, men den bør komme inn som siste filter, etter at du har tegnet ønsket dekning. Da vet du hva du gir avkall på, og kan ta et bevisst valg i stedet for en tilfeldig.
- Mål scenebredde og kameraavstand
- Skriv tallene rett inn på planen
- La plass være siste filter, ikke første
Publikumsplass: kameraet skal ikke ta fra noen utsikten
En kameraposisjon midt i salen er ofte den beste for bildet, og den verste for dem som sitter bak. Et stativ med operatør tar plass, og både sikt og rømningsveier må tas hensyn til. Avklar derfor med lokalets ansvarlige hvilke rader eller soner som kan brukes, og regn med at noen billetter da ikke kan selges.
Et alternativ er å plassere kameraet på en høyere flate, som en balkong eller en liten plattform bakerst. Du får et godt overblikk og slipper å stenge sitteplasser, men vinkelen blir mer ovenfra enn mange ønsker. Prøv å se ut fra det kameraet vil se, før dagen. Gå dit, still deg opp i øyehøyde og se hva som blir med.
Husk også at operatøren selv trenger plass til å bevege seg stille. Lyden av et stativ som flyttes eller en person som hvisker i intercom, kan høres i salen under rolige partier. Tegn derfor gjerne inn en liten sone rundt hvert kamera, ikke bare et symbol.
- Avklar kamerasoner med lokalet
- Vurder balkong eller bakre plattform
- Tegn sone, ikke bare symbol
Slik tester du planen før publikum kommer
En plan er en hypotese. Den må prøves i rommet, helst under en generalprøve eller lystest. Sett opp kameraene på de tegnede posisjonene, og se på hver monitor i tur. Stemmer dekningen med viften du tegnet? Er det noe i veien, en stolpe, en høyttaler eller et lysstativ du ikke tok med?
Gå gjennom hele programmet i hodet, ikke bare første låt. Hva skjer når bandet flytter seg fremover? Når koret stiller seg i to rader? Hvert kamera bør ha en plan B, for eksempel at kamera to tar over totalbildet hvis kamera ett må rette opp.
Etter testen oppdaterer du tegningen og deler den med alle operatørene. Den reviderte versjonen er den som gjelder. Jeg ber deltakerne i kurset sette dato og versjonsnummer øverst, slik at ingen jobber ut fra en gammel utskrift som ligger igjen i en veske.
- Se hver monitor under generalprøven
- Gi hvert kamera en plan B
- Del revidert plan med versjonsnummer
Vanlige misforståelser om kameraplanen
Den første er at flere kameraer gir bedre opptak. Det gjør de bare hvis hvert kamera har en tydelig jobb. Tre godt plasserte kameraer slår fem som dekker de samme utøverne. Start smått, og legg til et kamera først når du kan si hva det skal vise som de andre ikke viser.
Den andre er at planen er ferdig når den er tegnet. I praksis endrer den seg på dagen, fordi scenen er annerledes enn tegningen, eller fordi en utøver gjør noe uventet. En god plan tåler endringer fordi den er enkel og lesbar, og fordi alle vet hvem som bestemmer hvis noe må flyttes.
Den tredje er å tro at planen bare er for den som filmer. Lysteknikeren og lydteknikeren har også nytte av den, fordi den viser hvor kameraene står i forhold til lamper og høyttalere. Dele planen bredt fra starten sparer tid og gir færre kjappe løsninger i siste liten.
En kameraplan er ikke et kunstverk, men et arbeidsverktøy som skal gjøre samarbeidet enklere. Når du kan lese ordene på den, kjenner scenens mål og har tatt hensyn til publikum, blir valgene dine lettere å forklare og forsvare. Tegn den tidlig, test den i rommet, og oppdater den ærlig. Det er slik du går fra å gjette til å planlegge, og det er nettopp den øvelsen vi arbeider med i kameramodulen.