Utgangspunktet: fire frivillige og ett kamera hver
Ida kontaktet oss tidlig i høst. Hun er frivillig i et lokalt kor og skulle ta opp høstkonserten i et menighetshus utenfor Stavanger. Laget hadde fire kameraer og fire operatører som aldri hadde filmet scene sammen. Alle var flinke med kamera hver for seg, men ingen hadde ansvar for helheten.
Hun fortalte at planen var å stille opp kameraene og «se hvordan det går». Det er en vanlig start, og den fungerer til første sang begynner og alle fire zoomer inn på samme solist. Da er det for sent å bestemme hvem som tar helbildet og hvem som tar dirigenten.
Jeg tok kontakt som hovedinstruktør og ba henne først sette navn på hvem som skulle ta beslutningene i sanntid. Den rollen fantes ikke. Det ble første steg i arbeidet vi gjorde sammen, og det viste seg å være det viktigste.
Kallelisten: hvem tar hva, og når
En kallelist er et ark som følger programmet linje for linje og forteller hver operatør hva som skjer i bildet. Ida lagde den sammen med dirigenten. For hver sang skrev de hvilket kamera som har helbildet, hvilket som følger solisten og når solisten trer frem.
Vi holdt listen enkel. Kamera ett tok alltid totalbildet, kamera to dirigenten, kamera tre og fire vekslet mellom solister og korgrupper. Hver operatør fikk en kopi på ett ark, med store bokstaver og sangnumre langs kanten, slik at de kunne finne plassen på et sekund selv med dempet lys.
Det viktigste var å avtale at listen var et støttearbeid, ikke et manus. Hvis dirigenten byttet rekkefølge, skulle regissøren rope det ut. Operatørene trengte ikke huske alt, bare lytte etter navnet sitt.
- Ett kamera har alltid totalbildet
- Sangnummer og kameranummer står side om side
- Endringer sies høyt, ikke bare skrives
Intercom og faste ord
Menighetshuset hadde ikke profesjonelt intercom, så Ida lånte fire enkle headset med felles kanal. Vi brukte en kveld på å øve på språket, ikke på utstyret. Regissøren sier først hvilket kamera, så hva det skal gjøre. «Kamera tre, klar på solist» er en komplett setning, og alle vet hvem den gjelder.
Vi ble enige om tre faste ord: klar, ta og slipp. Klar betyr at bildet snart brukes. Ta betyr at det er i bruk nå, og operatøren holder det stille. Slipp betyr at operatøren kan finne neste bilde. Ingen finner på egne uttrykk midt i en sang.
Den som ikke snakker, er stille. Det høres selvsagt ut, men det var punktet som skapte mest støy i begynnelsen. Fire frivillige som kommenterer hverandre i øret gjør regissøren døv. Vi avtalte at kun regissøren snakker, og at operatørene svarer med et kort «klar».
Generalprøven viste hva som manglet
På generalprøven kjørte Ida hele programmet med kallelisten i hånden. De to første sangene gikk ryddig. Så kom en overgang der koret skiftet plass på scenen, og kallelisten sa ingenting om det. To operatører søkte etter solisten samtidig, og totalbildet sto tomt i noen sekunder.
Det var akkurat det generalprøven er til for. Ida la inn en linje i listen: «Korbytte, kamera ett holder totalbilde, alle andre venter på ordre». Neste gjennomkjøring gikk uten hull. Hun skrev også ned hvor lenge hver sang varte, slik at hun visste når hun måtte forberede neste bytte.
Vi snakket etterpå om at dette ikke handler om å bli perfekt. Målet er at når noe uventet skjer, vet alle hvem som bestemmer og hvilke ord som brukes. Resten er håndverk som kommer med flere opptak.
- Kjør hele programmet minst én gang med listen
- Skriv inn alle bytter på scenen, også de små
- Noter varigheten på hver sang
Konserten og hva Ida tok med seg
Konsertdagen var rolig bak kameraene. Ida satt ved siden av et lite bord med listen, headset og en kopp kaffe. Hun sa selv at det var første gang hun hørte konserten uten å være redd for hva som skjedde i hjørnene av rommet. Operatørene hadde hver sin oppgave og holdt seg til den.
Ett kamera mistet batteri i pausen, men fordi totalbildet var delt mellom to, ble det aldri hull. Det hadde hun ikke planlagt for, men listen gjorde det lett å flytte ansvaret. Hun rakk å bytte batteri før andre del.
Etterpå ba hun operatørene skrive tre linjer hver om hva som fungerte og hva som ikke gjorde det. De skriftlige notatene ble grunnlaget for neste års plan, og hun har lagret kallelisten som en mal.
Hva du kan prøve på ditt eget arrangement
Du trenger ikke store ressurser for å starte. Begynn med programmet og én blyant. Skriv ned hvem som ser på hva i hvert nummer, og la en person ha ansvaret for å si det høyt. Det er en øvelse vi går gjennom i modulen om koordinering av operatører, med eksempler du kan gjenbruke.
Test språket før du tester utstyret. Hvis fire personer ikke forstår «klar» på samme måte, hjelper ikke dyrt intercom. Bruk en halvtime på å øve setningene sammen, helst med kameraene av, og se om alle svarer likt.
Til slutt: la noen andre lese listen din uten forklaring. Hvis de forstår hva som skjer i sang tre, forstår operatørene det også. Hvis ikke, er det listen som må skrives om.
- Del ut listen på ett ark per operatør
- Avtal faste ord før dere kobler opp noe
- La en utenforstående lese listen først
Idas konsert gikk bra fordi hun gjorde noen få ting tydelig: én person som bestemmer, en liste som alle kan lese, og et lite sett med faste ord. Utstyret var enkelt, men samarbeidet var ryddig. Det er den delen du kan øve på uten å kjøpe noe nytt, og den som gir mest ro når fremføringen først er i gang.